[ Spor etter Niels Henrik Abel ] [ Niels Henrik Abel og Froland ] [ Artikkel ] [ ABEL-ÅRET 2002 ] [ Niels Henrik Abel in English ]

Niels Henrik Abel døde svært ung, knapt 27 år gammel. Likevel regnes han for et av de få absolutte genier i norsk historie. I utlandet er han like berømt som Ibsen og Munch, og vårt kompliserte, høyteknologiske samfunn hadde knapt vært mulig uten hans matematiske forskning.

Niels Henrik Abel ble født i Rogaland mens hans far, Søren Georg Abel, var prest på Finnøy. Niels Henrik vokste opp på prestegården i Gjerstad i Aust-Agder, men allerede 13 år gammel reiste han til Christiania for å gå på skole og studere. Deretter foretok han flere utenlandsreiser før han til slutt døde i Froland.

Ja, så kort kan det sies? men om vi lar det være med dette, går vi glipp av en utrolig spennende og fascinerende historie. For, livet til Niels Henrik Abel var preget av de store triumfer og dype tragedier. Hans tidlige død er da også blitt sammenliknet med Titanics forlis?.

Niels Henriks største kjærlighet i livet var nok matematikken. Hans forskning her ga matematikere over hele verden nok arbeid i 500 år framover, skal en fransk matematiker ha sagt. Mest berømt er han for å ha bevist at 5. gradslikningen ikke lar seg løse ved generelle rotuttrykk. Paris-avhandlingen, som tok for seg det såkalte addisjonsteorem, var et annet høydepunkt i hans karriere.

Under en av sine mange Europaturer traff han i København Christine Kemp, som han senere forlovet seg med. Hun fikk arbeid som guvernante på Frolands Verk, en mil nord for Arendal i Aust-Agder. Niels Henrik fortok flere besøk hit, siste gang julen i 1828. Men syk som han var, allerede ved ankomsten, måtte han snart bytte ut juleselskaplighetene med sykesengen i Bukkerommet i husets 3.etasje. Her gikk det fort nedover med ham, da tuberkulosen lenge hadde herjet i kroppen hans.

Dramatikken toppet seg da han 6. januar 1829 sto opp fra sengen og gikk bort til skrivepulten ved vinduet. Nå skulle han prøve om han hadde krefter nok til å skrive ned hovedpunktene fra den viktige Paris-avhandlingen, et arbeid han trodde var gått tapt. Hans anstrengelser resulterte i et notat på 2 sider, et arbeid så viktig at en svensk matematiker uttalte at datoen for nedtegningen, 6. januar 1829, er mer minneverdig i kulturens historie enn store kongers og nasjoners fødselsdager.

Tolv uker senere, 6. april, ebber livet ut for Niels Henrik. Samtidig med at han føres til graven på Froland kirkegård, er et brev på vei nordover fra Berlin i Tyskland. I dette står det at professoratet ved universitetet i Berlin, en stilling Niels Henrik lenge hadde drømt om å få, endelig var hans??.

I 1902 bevilget det norske Storting de nødvendige midler til feiringen av 100-årsdagen for hans fødsel. Det ble en markering som ga gjenlyd både i Norge og i utlandet. For som Fridtjof Nansen, formann i jubiléumskomitéen sa det: "For meg står det som en plikt å gjøre mest mulig ut av en begivenhet som en Abels fødsel?, men dessverre har vi bare en Abel, anledningen kommer ikke igjen på 100 år."

Nå er vi der snart, 2002 nærmer seg med stormskritt, og 200-årsjubiléet for Abels fødsel vil bli behørig markert, så vel nasjonalt som internasjonalt.

Froland kommune ser det ikke bare som en plikt, men også som en ære å få være med på å legge forholdene til rette for denne feiringen. KappAbel-konkurransen er bare et av flere prosjekter Froland kommune har på gang. Og vi både håper og tror at hovedmålet for KappAbel, nemlig å være med å gjenreise norsk ungdoms interesse og engasjement for matematikk, er i beste Niels Henrik Abel-ånd.

---

Det er skrevet flere bøker om Niels Henrik Abel, her vil vi nøye oss med å vise til den største av dem alle, nemlig Arild Stubhaugs: "Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid." Stubhaug fikk Brageprisen for denne boka, som er utgitt på Aschehoug forlag og Kristian Elster  har skrevet en anmeldelse av boka i Kulturkanalen, Morgenbladet. Den kan du lese her.

Springer Forlag, verdens største utgiver av forskningslitteratur innen matematikk og naturfag, ga i mai 2000 ut "Et foranskutt lyn. Niels Henrik Abel og hans tid." på engelsk. Aftenposten har mer om det.

Arild Stubhaug har forøvrig kommet ut med en ny stor biografi om matematikeren Sophus Lie. Les mer om denne her.